Oppdrag høst 2022

I forbindelse med at de amerikanske poetene Eileen Myles og CAConrad kom til Bergen i mars 2019, intervjuet jeg Myles for tidsskriftet Vinduet. Her er et utdrag fra introduksjonen: 

I Eileen Myles’ poetiske rom råder hverdagen. I diktene forteller hen om å skrive med en penn som fusker, om lyden av isbiter som smelter i et glass cola light: «My coke / struck the ice / and the ice / cube cracked».[i] Eller om en tur med hunden, Honey. Men Myles’ hverdag lar seg ikke skille fra det politiske. Siden hen debuterte i 1978 med diktsamlingen The Irony of the Leash har hen skrevet om hva det vil si å leve store deler av livet under fattigdomsgrensen, uten helseforsikring. Hen har skrevet om sinnet mot presidenter uten kontakt med livene folk lever, om å se vennene sine dø av aids. I 1992 stilte hen som write-in kandidat i det amerikanske presidentvalget, som den eneste kvinnelige og den eneste åpent lesbiske kandidaten. I ettertid omtales gjerne Myles’ presidentkampanje som en gimmick eller en vits, som noe latterlig. Hvordan kunne en lesbisk poet og kunster, uten politisk erfaring eller nettverk, tro at hen kunne bli president? Så ble hen heller ikke det, men kampanjen speilet hvordan hen gjennom hele sitt kunstneriske virke har kjempet for stemmen til de marginaliserte, de som ellers ikke blir sett. Som hen skriver i brevet der hen annonserer sitt eget kandidatur: «I am an 41-year old American, a female, a lesbian, from a working-class background … More Americans, far more Americans are like me than like George Bush. Why is he ruling this country and our lives?»

            Kanskje er det det politiske aspektet som gjør at Eileen Myles speiler dagens tidsånd så sterkt som hen gjør, og som har gjort at hen i dag leses bredere enn noen gang. Mer enn førti år etter debuten, har Myles gitt ut over tjue diktsamlinger, memoarer, essaysamlinger og romaner, samtidig som hen hele veien har vært en viktig aktør i New Yorks queer- og poesimiljø. Diktsamlingen Not Me fra 1991 var det første gjennombruddet hos større publikum, mye på grunn av oppmerksomheten generert av Myles’ presidentkampanje, og langdiktet An American Poem som ble en del av materialet som Myles opptrådte med på kampanjemøtene. Diktet har et selvbiografisk utgangspunkt, ispedd løgnen om at jeg-et egentlig er et medlem av Kennedy-familien som hittil har vært undercover som lesbisk poet i New York. Det ender med versene: «I am not / alone tonight because / we are all Kennedys. /And I am your President.»

[i] Eileen Myles Evolution, Grove Press UK, 2018, s 209.