BØKER
BØKER I 2026
FELLESSKAPSMONSTERET (2026)
Fellesskapsmonsteret stiller spørsmål som føles vesentlige for vår tid: I en kaotisk og kriserammet verden — hva skal vi tro på, hva skal vi forenes i, hva skal vi rette blikket mot? Diktene spør hva håp er, og hvor vi kan finne produktive fellesskap i dag. Det poetiske jeget veksler mellom en innbitt tro på fellesskapet og resignasjon over hva det kan få til. Fellesskapsmonsteret må vekkes til live!
ANMELDERE SIER:
«Fellesskapsmonsteret» er ei samling dikt som først og fremst handlar om å opne seg for verda, for andre menneske, for naturen og omgjevnadane. I ein slik tilstand kan sjølv ein rosinbolle ha kvaliteten robust!
Eg synest dette er ei deilig diktsamling. Det er godt å lese imøtekomande, lettfattelege og opne dikt som føregår i Bergens gater.
Olaug Nilssen - Bergens Tidende 27. april
Eg synest dette er ei deilig diktsamling. Det er godt å lese imøtekomande, lettfattelege og opne dikt som føregår i Bergens gater.
Felleskapslengselen i denne boka er et spørsmål om å bryte ut av den individualistiske isolasjonen i språket – ut i byen, ut i parkene, ut i den nære naturen der det også er mennesker.
Eira Søyseth har skrevet en ode til håpet og gleden, uten å undertrykke indre og ytre kav og motsetninger. Boka er av det slaget som kan få landets litteraturhus og festivaler til å kaste seg på telefonen og bestille fremførelser av diktene. Jeg ser ikke bort i fra at denne poeten kan vise seg å være sin generasjons poesistemme i mødrelandet.
Freddy Fjellheim - Krabben Tidsskrift for poesikritikk 30. april
Eira Søyseth har skrevet en ode til håpet og gleden, uten å undertrykke indre og ytre kav og motsetninger. Boka er av det slaget som kan få landets litteraturhus og festivaler til å kaste seg på telefonen og bestille fremførelser av diktene. Jeg ser ikke bort i fra at denne poeten kan vise seg å være sin generasjons poesistemme i mødrelandet.
BUTTERFLY NEBULA (2026)
Gjendiktning av Mette Moestrup — H//O//F, januar 2026
Butterfly Nebula er en stor, sanselig diktsamling om stoffskifte, syner og sykdom. I syv sammenvevde deler skriver Mette Moestrup rødglitrende rituelle dikt om den sommerfuglformede kjertelen som styrer metabolismen. For syv år siden fikk Moestrup en autoimmun stoffskiftesykdom, og ut fra denne kroppslige erfaringen besynger hun stoffskiftet som forbinder alle arter — og begråter det ødelagte stoffskiftet mellom mennesket og jorden. Her finnes ville og virtuose sprang fra de minste steinene på stranden til den enorme stjernetåken som har gitt boka sitt navn. Forvandlingsfellesskap og helende seanser, søvnløshetssanger, blodspådommer. Og en rød ufo! Gjett gåter, følg spor, gå deg vill – i Butterfly Nebula kan alt skje.
Butterfly Nebula er en stor, sanselig diktsamling om stoffskifte, syner og sykdom. I syv sammenvevde deler skriver Mette Moestrup rødglitrende rituelle dikt om den sommerfuglformede kjertelen som styrer metabolismen. For syv år siden fikk Moestrup en autoimmun stoffskiftesykdom, og ut fra denne kroppslige erfaringen besynger hun stoffskiftet som forbinder alle arter — og begråter det ødelagte stoffskiftet mellom mennesket og jorden. Her finnes ville og virtuose sprang fra de minste steinene på stranden til den enorme stjernetåken som har gitt boka sitt navn. Forvandlingsfellesskap og helende seanser, søvnløshetssanger, blodspådommer. Og en rød ufo! Gjett gåter, følg spor, gå deg vill – i Butterfly Nebula kan alt skje.
ANMELDERNE SIER:
I diktsamlinga «Butterfly Nebula», som nå utkommer på norsk i Eira Søyseths strålende gjendiktning, danner den sommerfuglformede kjertelen utgangspunktet for en poetisk utforskning som renner over av blod, død, ritualer og herlig, bankende liv. Rent oppmerksomhetsøkonomisk er nok sykdommen et godt innsalg for boka, men dette poenget yter den på ingen måte rettferdighet. For selv om sykdomsskildringen oppleves som både sterk og relevant, er diktene hele veien henvendt utover – til nærmiljøet, til klimakrisen, til kjønn, til minoriteter, til Hashimoto (som oppdaget lidelsen), til verdensrommet; ingenting er for stort, ingenting for lite.
For det er i vekslingen mellom høyt og lavt, usmakelig og smakfullt, intellekt og følelser (og en hel rekke andre ytterpunkter), at Moestrup utmerker seg som en av Nordens sterkeste nålevende poeter. Det er lenge siden jeg har gått meg så deilig og ettertrykkelig vill i en diktsamling.
Daniel Gunstveit - Klassekampens bokmagasin 25. april 2026
For det er i vekslingen mellom høyt og lavt, usmakelig og smakfullt, intellekt og følelser (og en hel rekke andre ytterpunkter), at Moestrup utmerker seg som en av Nordens sterkeste nålevende poeter. Det er lenge siden jeg har gått meg så deilig og ettertrykkelig vill i en diktsamling.
Dette er engasjert og engasjerande dikting, som ikkje isolerer eiga sjukdomsoppleving, men støtt forvandlar seg og ekspanderer. Slik trekkjer dikta inn spørsmål om kapitalisme, utnytting og fordelingsspørsmål mellom det globale nord og sør.
Villskapen, den frigjerande leiken, energien, mengda av språkregister i omlaup slår ein. Det er nett som om dikta trassar stoffskiftesjukdomens preg av nedsett vitalitet og handlekraft.
Sindre Ekrheim - Dag & Tid 12. april 2026
Villskapen, den frigjerande leiken, energien, mengda av språkregister i omlaup slår ein. Det er nett som om dikta trassar stoffskiftesjukdomens preg av nedsett vitalitet og handlekraft.
Det litterære overskuddet til Moestrup er smittende og ekspansivt, hun har en evne til å se noe nytt, gjøre noe nytt rundt hjørnet på hver eneste bokside.
Her kretses skjoldbruskkjertelen ytterligere inn, i en musikalsk og leken syntaks som flyter umiddelbart og godt i Eira Søyseths norske språkdrakt.
Ja, det er ikke så rent lite en vill fryd å fortape seg i Mette Moestrups malstrøm av sykdom, sommerfugler, og rødfarge.
Simen K. Nielsen - Krabben Tidsskrift for poesikritikk 21. mai
Her kretses skjoldbruskkjertelen ytterligere inn, i en musikalsk og leken syntaks som flyter umiddelbart og godt i Eira Søyseths norske språkdrakt.
Ja, det er ikke så rent lite en vill fryd å fortape seg i Mette Moestrups malstrøm av sykdom, sommerfugler, og rødfarge.
FARGET FLEKKET NÅ (2022)
Hvem er vi i relasjon til andre, til familien? Hva betyr størrelser som arv og slekt? I diktsamlingen Farget flekket nå dreier det seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor, «mødrelinjene», som det står i et av diktene. Men dette er også en feministisk diktsamling som handler om å være ung kvinne i dag; om konsentrasjon og forstyrrelser, om den påtrengende, altoppslukende, intense verdenen man skal finne sin plass i.
Midt i en sommer med syriner, midt i en øl og en forelskelse, en samtale, midt i sin egen fødsel. Hun er midt i alt det klistrende, klebrige og glitrende som utgjør et nå, midt i noe farget og flekket.
Midt i en sommer med syriner, midt i en øl og en forelskelse, en samtale, midt i sin egen fødsel. Hun er midt i alt det klistrende, klebrige og glitrende som utgjør et nå, midt i noe farget og flekket.
ANMELDERNE SIER:
Ung kvinne på leting etter et selv
«... en forfriskende og tilgjengelig diktsamling.»
«Man gledes over et stringent språk innrammet av fargerik koloritt og moderne bildebruk.»
«Diktene er lett tilgjengelige med et klart ønske om å ville kommunisere med leseren.»
«Man blir i godt humør av å lese Farget flekket nå.»
«Det er bare å gratulere Eira Søyseth med en strålende debut.»
Anders Neraal, BOK365, 04.09.2022 Terningkast 5
Anders Neraal, BOK365, 04.09.2022 Terningkast 5
«... en forfriskende og tilgjengelig diktsamling.»
«Man gledes over et stringent språk innrammet av fargerik koloritt og moderne bildebruk.»
«Diktene er lett tilgjengelige med et klart ønske om å ville kommunisere med leseren.»
«Man blir i godt humør av å lese Farget flekket nå.»
«Det er bare å gratulere Eira Søyseth med en strålende debut.»
Anders Neraal, BOK365, 04.09.2022 Terningkast 5
«Eira Søyseths identitetsutforskende dikt bærer på kollektive visjoner»
«Samlingen er velstrukturert, godt gjennomtenkt (...). Rytmen er god, og ting henger sammen i jegets ver-den.»
«Det som (...) gjør at ´Farget flekket nå´ løfter seg som diktsamling, er hvordan den beveger seg langs en akse mellom private kvaler og visjonen om en kollektiv ek-sistens, for ikke å si kamp. (..) Jeget er ikke nødvendig-vis målet. Tanken om det kollektive blir en vakker, om enn subtil, fullbyrdelse av poet-identiteten.»
Sindre Andersen, Bokmagasinet, Klassekampen
«Samlingen er velstrukturert, godt gjennomtenkt (...). Rytmen er god, og ting henger sammen i jegets ver-den.»
«Det som (...) gjør at ´Farget flekket nå´ løfter seg som diktsamling, er hvordan den beveger seg langs en akse mellom private kvaler og visjonen om en kollektiv ek-sistens, for ikke å si kamp. (..) Jeget er ikke nødvendig-vis målet. Tanken om det kollektive blir en vakker, om enn subtil, fullbyrdelse av poet-identiteten.»
«Den første diktboka til Eira Søyseth kan alle lese.»
«Dikta er svært opne og inviterande, med eit «jeg» som blir tydeleg etablert i første dikt. Det leier lesaren trygt og forklarande gjennom heile samlinga.»
«Det er ei leseverdig og lettlesen diktsamling.»
Olaug Nilssen - Bergens Tidende
«Dikta er svært opne og inviterande, med eit «jeg» som blir tydeleg etablert i første dikt. Det leier lesaren trygt og forklarande gjennom heile samlinga.»
«Det er ei leseverdig og lettlesen diktsamling.»
«Diktene har en [...] søkende stil; de avbryter seg sjøl, inneholder en rekke referanser til andre poeter og hopper raskt fra det meningstette til det hverdagslige. Tonen framstår likevel ikke som skjør eller vaklende, men som en stemme som tar form i en verden av inn-flytelser og mannlig dominans. Gjentakelsen av ordet «poet» kommer mot slutten av boka, og vekker først følelser av flauhet, men så et bevisst valg om å stå i det: «poeten jeg». Dermed er dette også en skriftlig form for tilblivelse, en følelse av et «jeg» som vokser fram av ord.»
«Midt i utforskninga av fortida og forsøket på å være mer til stede i nået, søker poeten til samtidige kvinnes-temmer som Cecilie Løveid, Eileen Myles, Sara Ahmed og Suzanne Brøgger. Men hun søker også til sine egne ord, farga av fortidas fyllepenn, men samtidig med et ønske om å ta plassen sin i samtida, forankra i følelse-ne. I en av de seinere diktene beskriver hun, med en herlig sanselighet, smaken og teksturen av et bakverk med ´den crispy / butterdeigen / som gnikker seg / mot ganen min´.»
Sigrid E. Strømmen, Bokvennen Litterære Avis
«Midt i utforskninga av fortida og forsøket på å være mer til stede i nået, søker poeten til samtidige kvinnes-temmer som Cecilie Løveid, Eileen Myles, Sara Ahmed og Suzanne Brøgger. Men hun søker også til sine egne ord, farga av fortidas fyllepenn, men samtidig med et ønske om å ta plassen sin i samtida, forankra i følelse-ne. I en av de seinere diktene beskriver hun, med en herlig sanselighet, smaken og teksturen av et bakverk med ´den crispy / butterdeigen / som gnikker seg / mot ganen min´.»
«Mashallah, for en debut!»
«Det er godt gjort å skildre indre uro på en måte som avføder ro og stillhet hos leseren, slik Eira Søyseth gjør i Farget flekket nå.»
«en vakker, rik og melankolsk bok»
Sumaya Jirde Ali, Vinduet
«Det er godt gjort å skildre indre uro på en måte som avføder ro og stillhet hos leseren, slik Eira Søyseth gjør i Farget flekket nå.»
«en vakker, rik og melankolsk bok»
«Dikta i Eira Søyseths Farget flekket nå har ein talenær prosodi. Verda, det vil seie familien, mamma, barar og menn, krinsar om det lyriske eg-et. Og eg-et krinsar om seg sjølv, kvardagen og erfaringane sine idet det freistar gripe og etablere seg sjølv. Den poetiske tida det handlar om her, heiter «notid». Eira Søyseth set seg fore å lage ei tidsakutt dikting: det lyriske eg-et freistar å søkke ned i og vere «midt i» verda.»
Sindre Ekrheim, Krabben Tidsskrift for poesikritikk
TIL DEN SKJØNNESTE (2020)
Gjendiktning av Mette Moestrup — Cappelen Damm forlag, oktober 2020
Til den skjønneste av Mette Moestrup er gjendiktet av Eira Søyseth. Tittelen er hentet fra myten om Eris, gudinne for kaos og strid. Diktene befinner seg i et kontrastfylt felt: Mellom kjærlighet og hat, sorg og fryd, fortid og fremtid – alt imens et jeg forsøker å løse gåten: Hva er skjønt, skjønnere, skjønnest?
Til den skjønneste av Mette Moestrup er gjendiktet av Eira Søyseth. Tittelen er hentet fra myten om Eris, gudinne for kaos og strid. Diktene befinner seg i et kontrastfylt felt: Mellom kjærlighet og hat, sorg og fryd, fortid og fremtid – alt imens et jeg forsøker å løse gåten: Hva er skjønt, skjønnere, skjønnest?
ANDRE PUBLIKASJONER
ALLTID KLAR FOR EIN SUMP (2024)
Gjendiktning av et dikt av Mary Ruefle — Slow Fire Press
Alltid klar for ein sump er ein antologi basert på entusiasme for Mary Ruefle. Ho er ein forfattar som overraskar med sin humor, oppfinnsamheit og menneskelege innsikt. Boka gir ei lita innføring i forfattarskapen, og inneheld blant anna essay, dikt, prosa og ei samtale.
Bidragsytere: Brit Bildøen, Carina Elisabeth Beddari, Christine Kjellstrøm Melby, David Aasen, Eira Søyseth, Eirik S. Røkkum, Ellen Løvhaug Harrison, Gunnhild Øyehaug, Gunstein Bakke, Hedda Robertsen, Julia Wiedlocha, Kristin Tinmannsvik, Linn Ullmann, Martin Ingebrigtsen, Mary Ruefle, Runa Kvalsund, Sigrid E. Strømmen, Thor Magnus Tangerås
Alltid klar for ein sump er ein antologi basert på entusiasme for Mary Ruefle. Ho er ein forfattar som overraskar med sin humor, oppfinnsamheit og menneskelege innsikt. Boka gir ei lita innføring i forfattarskapen, og inneheld blant anna essay, dikt, prosa og ei samtale.
Bidragsytere: Brit Bildøen, Carina Elisabeth Beddari, Christine Kjellstrøm Melby, David Aasen, Eira Søyseth, Eirik S. Røkkum, Ellen Løvhaug Harrison, Gunnhild Øyehaug, Gunstein Bakke, Hedda Robertsen, Julia Wiedlocha, Kristin Tinmannsvik, Linn Ullmann, Martin Ingebrigtsen, Mary Ruefle, Runa Kvalsund, Sigrid E. Strømmen, Thor Magnus Tangerås
SÅ LETT, SÅ STERK, SÅ ØM. FEMINISME I NORSK POESI (2023)
Dikt fra Farget Flekket nå er i poesiantologien kuratert av Marta Breen, Res Publica 2023
I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet – om det tredje skiftet og minoritetserfaringer.
Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon – og til handling.
I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet – om det tredje skiftet og minoritetserfaringer.
Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon – og til handling.
SIGNALER (2020)
Er du nysgjerrig på hvordan norsk litteratur vil utvikle seg? Da bør du lese Signaler, Cappelen Damms årvisse debutantantologi. Antologien har siden 1986 fanget opp litterære impulser, og mange toneangivende forfattere har startet sin litterære karriere her. Redaktør for Signaler er forfatter Eivind Hofstad Evjemo.
Årets bidragsytere: Eira Einarsdatter Søyseth, Olav Fangel Jamtveit, Unni Gjertsen, William Sem Fure, Anders Bjørgård Prytz, Cecilie Almberg Størkson, Kristel Heyerdahl, Martin Brovold, Ina Charlotte Fjellhøy, Edith Embla Frydenlund, Cecilie Andersen
Årets bidragsytere: Eira Einarsdatter Søyseth, Olav Fangel Jamtveit, Unni Gjertsen, William Sem Fure, Anders Bjørgård Prytz, Cecilie Almberg Størkson, Kristel Heyerdahl, Martin Brovold, Ina Charlotte Fjellhøy, Edith Embla Frydenlund, Cecilie Andersen
BLEKK: POESI I VILLNISET (2024)
Blekk er et poesiprosjekt der jeg er initiativtaker, redaktør, designer og trykker. Første fysiske utgave av Blekk kom i 2024.
Blekk: Poesi i villniset bestod av en 64 siders trykksak med 14 forskjellige nyskrevne bidrag som alle omhandler poesi og der Eira Søyseth og Priya Bains var redaktører. Blekken inkluderte bidrag fra Tone Hødnebø, Brynjulf Jung Tjønn, Fredrik Hagen, Bendik Vada, Ellen Løvhaug Harrison, Pedro Carmona-Alvarez, Martin Ingebrigtsen, Anna Kleiva, Priya Bains og Burcu Sahin. I tillegg utførte Eira Søyseth lengre intervjuer om poesi og fellesskap med følgende poeter: Steinar Opstad, Ingrid Nielsen og Gunnar Wærness.
Blekk: Poesi i villniset bestod av en 64 siders trykksak med 14 forskjellige nyskrevne bidrag som alle omhandler poesi og der Eira Søyseth og Priya Bains var redaktører. Blekken inkluderte bidrag fra Tone Hødnebø, Brynjulf Jung Tjønn, Fredrik Hagen, Bendik Vada, Ellen Løvhaug Harrison, Pedro Carmona-Alvarez, Martin Ingebrigtsen, Anna Kleiva, Priya Bains og Burcu Sahin. I tillegg utførte Eira Søyseth lengre intervjuer om poesi og fellesskap med følgende poeter: Steinar Opstad, Ingrid Nielsen og Gunnar Wærness.
BLEKK: POESI I VILLNISET 2 (2025)
Årets blekke bestod av lengre tekster fra de fem inviterte poetene: Erlend Wichne, Tilde Strand Bogen, Mona Høvring, Arild Vange og Anngjerd Rustand. I tillegg bidro Eira Søyseth med et lengre intervju av poeten Cecilie Løveid, og inviterte flere andre poeter til en liten enquete om hva som inspirerer dem. Poetene som var med her var: Ida Hove Solberg, Mari Nilsen, Henning Bergsvåg, Julia Martinčič, Wesam Almadani, Simen K. Nielsen, Levina Storåkern, Morten Langeland og Mette Moestrup.